idrettsdebatt.no

Skøytefest på Mjøsa 18 februar 2012

Norwegian Skating Festival, skøytefesten på Mjøsa, skal arrangeres lørdag 18. februar neste år. Etter to arrangementer  er dette arrangementet på god vei til å bli skøytesportens Birkebeinerarrangement. Med 400 deltagere i sist vinter, dobbelt så mange som året før, håper arrangøren på nærmere 1000 deltagere på Mjøsaisen i februar.  Distansene er mange – og noen er lange – fra 1 mil og opptil 20 mil.

Her er det fest og moro – sjekk linken www.norwegianskatingfestival.no etter 1. desember er det bare å melde seg på.

Skøyteforbundet lanserer magasinet “Skøyter 2011-2012″

Vinter-OL på Lillehammer for de unge….

IOCs leder Rogge bekrefter at det nærmer seg et Lillehammer OL igjen, denne gangen  IOC youth Games for 14-18 åringer.  La oss håpe at aldersinndelingene i idrettsgrenene blir bedre i 2016 enn hva arrangementet nå i 2012 blir. Innsbruck 2012 er de forskjellige grenene inndelt aldersmessig forskjellig. Dette gir en uoversiktlig og vanskelig forståelse av konkurransene. Spennende blir det likevel med idrettskonkurranser for fremtidens helter.

Norsk Tippings automater slår ikke an….

Norsk Tippings automater slår ikke an hos brukerne, leser vi. Mens det gamle regime med spilleautomater,  nær sagt, overalt, brakte en voldsom pengestrøm inn for lag og foreninger, er situasjonen nå en helt annen. Styreleder i Norsk Tipping, Lars Sponheim, skal søke om å få lov til å sette ut disse nye maskinene flere steder enn planlagt. Men om det skaper flere spillere, tja….

Det som ser ut til å være sikkert, er at lag og foreninger i Norge går enda tøffere tider i møte i jobben med å skaffe seg inntekter.

Er store vinteridrettsfester skivebom ute i den store verden?

Bør eksempelvis store vinteridrettsarrangementer kun arrangeres på steder hvor vinteridrett virkelig er populært? Spørsmålet er betimelig stilt under i disse OL-tider. I fjor arrangerte skiskytterne sitt VM i Korea. Med lite publikum og stort sett presse fra Europa.  Men det er ikke bare vinteridrettene som ønsker å spre seg i verden. Håndball-VM for kvinner gikk i Kina rett før jul. Med lite publikum og interesse. Først i sluttspillet dro det seg til. Enkelte grener under OL er superpopulære. Ishockey i Canada er nesten religion. Kunstløp er mulig den aller største mediegrenen i et vinter-OL uansett sted lekene holdes. Men hva med folkefest og liv, idrettsglede og spill.

Hva handler dette om? Flere ting. De forskjellige særforbundene har et stort ønske om å spre sin idrett ut i den store verden. Det handler om at “internasjonalisering”, vise at sin idrett er stor. Men får de dette rett i bakhodet? Når tribunene er nesten tomme og pressefolkene er de samme som alltid er med?  Også OL-Gerhard Heiberg, frittalende IOC-medlem og Lillehammer-helt, har synset om temaet. Vancouver-OL syder ikke av vintersport og fest. Likevel, det er kanskje et dårlig argument for å gi lekene til Lillehammer igjen? Om fire år er det Russland og badebyen Sotsji som inviterer til idrettsfest. Ytterligere fire år senere, i 2018, er München visstnok en sterk søker. Den tyske storbyen og Tyskland er en stor vinteridrettsnasjon.

For mye OL på TV og heltene…

Blir det for mye Møllers Tran? Blir det for mye OL på TV? Spørsmålet kommer gjerne opp hver gang det er en dominerende sportshendelse som tar “all plass” i TV ruta. Interessant er det å se at noen mener at dette ikker bra for folkehelsen. At det blir fordummende og stillestittende for lenge. Det siste er det kanskje ikke vanskelig å være uenig i, men fordummende? Tja. Argumentet den andre veien, er spredning av gleden. Det at folk i de tusen hjem sitter i stuen sin med sitrende spenning og følger våre helter. Om de er folkelige eller ikke, er også noe som er kommet opp denne vinteren. Synes “alle” godt om dem? Det er vel mye som tyder at meningen om de norske heltene nå er langt mer sammensatt og forskjellige enn for noen OL-er siden. Den gang norske idrettshelter virkelig var helter. Alle sammen. Nå er det noen som lurer på profflag, noen som bare ligger bak og ikke drar i fellesstarten på ski, og noen som bruker en trener folket ikke liker.

Derfor blir nok det å vinne folks tillitt i stort monn, bli den nasjonale helten alle synes godt om, bare vanskeligere og vanskeligere. Den som klarer det – kommer til å leve lenge i landet!

Imponerende Team Sky – sykkellag på et nytt nivå

I fjor var jeg tildels svært skeptisk til Edvald Boasson Hagens overgang til det nystartede sykkellaget Team Sky. Så feil kan man noen gang ta. Team Sky fremstår i dag som ett av de mest profesjonelle sykkellagene i pro-touren. Med et TV selskap i ryggen som spytter inn store deler av sitt markedsbudsjett i et sykkellag, ser dette svært bra ut.

Hele organisasjonen Team Sky fremstår som et helt nytt nivå for profesjonelle sykkellag. Fra sammensetningen av laget, utstyr, dopingoppfølging og rammen rundt praktisk ute på ritt, fremstår dette 100 % proft. Selv bussen som laget har med ute på sykkelrittene skal visstnok være noe helt spesielt. Alt er tilrettelagt. Sykkelsporten har slitt med frynsete rykte de siste årene med ryttere som juker, dette er noe Team Sky har nulltoleranse for, og har eget medisinsk oppfølgingsteam. Når dette også ble et “norsk” lag med tre ryttere, Kurt-Asle Arvesen og Lars Petter Nordhaug i tillegg til Boasson Hagen, vil sykkelsportens interesse i Norge ikke bli mindre denne sesongen. Selv nettsiden til laget er på et nivå man sjelden ser i idrettssammenheng. Derfor er jeg ikke skeptisk lenger. Det var riktig å gå til Team Sky, Edvald.

http://www.teamsky.com/0,27155,,00.html

Superbowl inn i de tusen hjem

NRK sender i kveld Superbowl fra USA. Statskanalen sender for første gang kampen direkte. Det er en interessant utvikling, og en flott mulighet for amerikansk fotball i Norge. Interessant fordi dette er et av verdens største idrettsevenementer med “halve USA” foran flatskjermene og verdens dyreste reklameinnslag i TV-pausene. For en idrett som er tilnærmet ukjent her på berget. Flott mulighet fordi det faktisk er et miljø som driver sporten her hjemme. Og det miljøet er ikke spesielt lite heller, men, for de fleste av oss, er dette ukjent terreng.

Kanskje er NRKs sendinger med på å løfte sporten frem. Disse karene som minner om romerske soldater, som kaster denne merkelige ballen mellom seg, vil de tenne vinterlandet Norge?

Fotball om vinteren – La Manga i alle kanaler….

Bare uka før OL starter i Vancouver satser TV2 tungt på informasjon fra norsk fotballs treningsleir i La Manga. Jeg skriver “norsk fotball” fordi det virker som hele Tippeligaen ligger dere nede i øyeblikket. Det jeg spør meg om er hvor interessant er det, selv for den fotballfrelste, å få så mye informasjo, intervjuer, vurderinger, skader og mål fra en treningsleir i Spania? Og det bare vel en uke før OL starter i Vancouver.

Vel er TV2 en fotballkanal, men der tror jeg jammen de tar feil. Sats heller når våren kommer.

Går fotballens oppmerksomhet utover annen idrett?

2009 var året hvor fotballen vokste seg enda større og sterkere. Ingen annen gren i landet kan vise til liknende oppslutning. Tippeligaen startet rekordtidlig.  Samtidig som vinteridrettene holdt sine World Cup avslutninger, rullet ballen i gang. Landslaget spiller hele året. Innendørsfotballen, futsal, har vokst seg stor og konkurrerer med hallidrettene om treningstimer. Fotballen dominerer helt sportsdekningen på TV og aviser. Selv nå i romjula dekkes fotballen bredt i alle media. Enten det er treneravganger, spillerkjøp eller engelsk serie.  Er denne utviklingen en trussel for idretts-Norge? 

”Fotballen overtar”

Julaften 2008 skrev Dagbladets kommentator, Esten O Sæther, at ”fotballen overtar”.  Han skrev om en sport som har vokst seg stor og sterk, langt raskere enn noen hadde trodd. Hovedårsaken er TV-pengene og den mediestyrte fellesunderholdningen. Sæther trekker frem veksten av kunstgressbaner som en annen hovedårsak. Norge har i 2009 nesten 600 kunstgressbaner, og fotballforbundet håper å klare 100 nye kunstgressbaner, de fleste med undervarme, hvert eneste år fremover.  Det finnes nå nesten 2000 små ballbinger. Dette må til for å kunne tilby 400 000 aktive fotballspillere fine forhold. Dagens Næringsliv skriver lørdag 18.april om fotball som toppes, eliterettes, og en fotballidrett som drives hele året langt ned i årsklassene. ”Skal du være med på laget må du trene hele året”.

Fotballen ”støvsuger” skolene

Fotballen har opplevd størst vekst blant de aller yngste. Årsakene er suksessen med femmerfotball, skriver Sæther. 169 000 barn mellom 6 og 12 år spiller organisert fotball. Femmerfotballen passer som hånd i hanske for aldersgruppen, og det er lett å få satt sammen lag.

Trussel for annen idrett?

Er denne ensidige rekrutteringen til en spesiell idrett en fare for annen idrett? Går fotballens voldsomme dominans utover annet organisert idrett?  

Jeg mener at fotballens posisjon i dette landet, spesielt gjennom den berømte TV-avtalen og hva den har ført til, har løftet fotballen til et kunstig nivå økonomisk og interessemessig.  Den voldsomme dekningen av alt som foregår innen fotballen, og da mener jeg virkelig alt, er for stor grad styrt av TV avtalene, og ikke av redaksjonelle vurderinger. Jeg vil også påstå at fotballen, sammenliknet med all annen idrett, har i langt større grad fått gjennomslag for sin anleggsutbygging enn annen idrett. Også dette som et utslag av den mediedekningen.

Da kommer vi til min kjerne og problemstilling. Jeg er langt i fra en fotballhater, og synes fotball er en fantastisk spennende idrett. Men jeg er kritisk til den voldsomme oppmerksomheten fotballen får i samfunnet. En oppmerksomhet som er blitt kunstig høy bygget opp av medieavtalene. Når så mange barn og unge begynner med fotball vil en stor utfordring ligge i å ha nok skolerte trenere og ledere. Dette tar fotballforbundet på alvor. Foreldre tar ofte ansvaret som trenere, som i alle andre idrettsgrener, og det er et stort utdanningsbehov. Med den voldsomme satsningen på anlegg og helårsdrift for fotball, er mitt lille spørsmål om dette rett og slett går utover utviklingen av annen idrett? Blir prioriteringen feil? Går for mye ressurser til en gren?

Dette har selvfølgelig svært mange positive sider. Fotballen trekker hver eneste dag tusenvis av barn og unge til trening og meningsfylt fritid. Det gjør også de andre idrettsgrenene, som har en mye tøffere kamp om oppmerksomhet, sponsorer, TV-dekning og anleggsutbygging.

Forskjellen er at fotballen har et kommersielt lokomotiv som ikke er tuftet på sportslig nivå. Det lokomotivet må alle andre idrettsgrener flytte over til det som heter sportslige resultater. Først da kommer ikke-fotballen frem i lyset.